Helgeland Historie

 

Helgeland Historielag fattet først på 1980-tallet vedtak om å utgi et større bokverk om historien på Helgeland - fra de eldste tider og fram til 1800-tallet. Bokverket var ment å være "paraplyen" for mye av utgivelsene av bygdebøker og annen lokalhistorisk litteratur i regionen.

 

Gjennom tre bind skulle historien i store trekk presenteres for hele Helgeland. Det skulle legges vekt på at framstillingen skulle dekke både kyst- og innlandskulturen, medregnet utviklingen innen det sørsamiske området på Helgeland.

 

Bind 1

 

Første bind av Helgeland Historie ble gitt ut i 1985 og omhandlet Helgelands historie fra de eldste tider til middelalderens begynnelse ca. 1030. Redaksjon var Kristian Pettersen og Birgitta Wik (nå Berglund), ved Universitetet i Trondheim. Sammen med fire andre arkeologer ved Universitetet i Trondheim er de også forfattere av dette første bindet:

 

• Birgitta Wik og Kristian Pettersen:
  - Helgeland og den arkeologiske tradisjonen
  - Pollenanalyse og 14C dateringer
• Kurt Alterskjær: Eldre steinalder
• Kristian Pettersen: Yngre fangst-steinalder
• Kalle Sognnes: Bergkunsten
• Kari Støren Binns: De første tegn til jordbruk
• Birgitta Wik: Jernalderen
• Lars F. Stenvik: Samer

 

Bind 2

 

Bind 2 ble utgitt i 1994 og beskrev kultur- og samfunnsutviklingen på Helgeland fra år cirka år 1000 og 500-600 år framover. Arkeolog Birgitta Berglund var redaktør av dette bindet og bidro også med stoff til den historiske framstillingen.

 

• Birgitta Berglund:
  - Innledning - hva menes med middelalderen
  - Saga, Sentra og Kystbosetning
  - Funn siden sist
• Alfred Jakobsen:
  - Hva betyr folkenavnet Háleygir og landskapsnavnet Hálogaland?
  - En saga om Hårek fra Tjøtta i skriftlig form?
• Øystein Ekroll: Guds hus i stein og tre
• Reidar Bertelsen: Helgelandingene og Vágan i Lofoten
• Kjell Jacobsen: Busettinga i innlandsbygdene
• Knut Bergland: Samiske perspektiver i Helgelands historie
• Inger Storli: Reindriftssamer og fastboende samer i vikingtid og tidlig middelalder
• Arne B. Johansen: Kildene og kunnskapen

 

Bind 3

 

Arbeidet med bind 3 har tatt lengre tid enn opprinnelig planlagt. Men arbeidet er nå i sluttfasen og ledes av nyvalgt redaktør, direktør Sten Rino Bonsaksen ved Høgskolen i Nesna. Bind 3 tar for seg historien etter reformasjonen i 1536 og fram til 1830/40.

 

Innhold:

 

• "Definisjon" og beskrivelse av Helgeland
• Befolkningsutvikling og økonomi
• Jordbruk og jordbruksproduksjon
• Fisket og fiskeriene
• Fiskerbønder, husmenn og andre sosiale klasser
• Samene
• Handelssystemet og ferdsel langs kysten/kommunikasjoner
• Byggeskikk og husvære, kosthold og klesskikker
• Sentral og lokal verdslig administrasjon
• Den nye læren (religion, kirkehistorie)
• Fattigvesen og skolevesen
• Hvem eide jorda på Helgeland
• Kulturlivet
• Helgeland anno 1840 kontra Helgeland anno 1500-tallet

 

Hvorfor en slik satsning?

 

Helgeland Historielag tok initiativet til utgivelsen av dette historieverket av flere grunner, skriver daværende formann Arnt O. Åsvang og nestformann Alf Arnes:

 

- En grunn er at det er praktisk og oversiktlig å samle det historiske stoffet fra de mange kildene som en er avhenging av for å kaste lys over Helgeland historie. Dessuten er det i de siste årene kommet til en god del nytt stoff og forskningsresultat som ikke tidligere er offentliggjort, og som kommer med her. Og endelig vil vi sette i gang dette arbeidet fordi vi ser det som ønskelig og hensiktsmessig å betrakte landsdelen Helgeland som en helhet og la dette geografiske området danne rammen for en historisk framstilling av menneskers levevilkår og tilpasninger fra de eldste tider og opp mot vår tid.

 

Finansiering

 

Utgivelsene har vært finansiert gjennom mindre tilskudd fra kommunene, ved kunstlotteri og ellers fra det overskuddet som Helgeland Historielag har hatt av medlemskontingent og årboksalg.