Helgeland Historielags medlemsblad
Siden Helgeland Historielag ble stiftet i 1970 har det vært ønskelig å få flest mulig medlemmer i tale. Styret har ønsket å kunne gi medlemmene orientering om det som skjedde innen lagets midte. Samtidig har det vært ønskelig å høre medlemmenes meninger.

 

Når vi nå vil forsøke å gi ut et medlemsblad, er det i første rekke for i få i gang en samtale med medlemmene og mellom medlemmene, og dermed få innhentet ideer om ting som de forskjellige er opptatt av.

Å utgi et medlemsblad ca. 4 ganger i året vil by på et økonomisk utlegg for laget. Både trykking og utsendelse av bladet vil koste en god del. Lagets økonomi vil ikke på lang sikt makte dette uten at vi kan få en del igjen av utgiftene. Vi må foreløpig basere utgivelsen av medlemsbladet på abonnement, og de av medlemmene som ønsker bladet tilsendt, må således bestille abonnement (se siste side).

 

En tid fremover vil vi forsøke å få en fast spalte for slektsgransking der leserne kan spørre og etterlyse ting innen dette temaet. Vi vil dermed være med å oppfylle ønsker som er kommet fram på flere årsmøter om en større aktivitet innen slektsgransking.

 

Foreløpig vil en ikke legge seg på noen bestemt linje om hvorledes medlemsbladet fremover skal se ut, men vi håper at medlemmene selv er med gjennom sine innlegg å forme det fremtidige medlemsblad.
Til slutt vil styret ønske alle medlemmer at bladet må bli et vellykket bindeledd som kan skape inspirasjon og utveksling av meninger og erfaring. Abonnér på historielagets  medlemsblad og virkeliggjør idéen om en egen lagsavis.

 

Hva skjer i Helgeland Historielag?

INFORMASJON TIL MEDLEMMENE

 

Helgelands historie
Arbeidet med Helgelands Historie er kommet godt i gang. Det er meningen at dette bokverket skal utgis i 3 bind. Bind I som vil omhandle Helgelands forhistorie fram til middelalderen, er under utforming av et team ved universitetet i Trondheim. Etter de planer som foreligger, skal bind 1 være ferdigskrevet til utgangen av 1983. Trykking vil da sannsynlig finne sted i 1984.

 

Medlemskontingenten
Årsmøtet har vedtatt å forhøye medlemskontingenten for årsmedlemmer fra kr. 10,- til kr. 20,- og medlemskontingenten for livsvarige medlemmer fra kr. 100,- til kr. 200,-.

Det har de siste 2 år vist seg at årsmedlemskap er det blitt mindre av. Derimot har antall livsvarige medlemmer øket. Pr. 1.7.82 hadde laget 370 medlemmer hvorav 227 livsvarige.

 

Årsmøtet 1983
Årsmøtet 1982 har vedtatt at årsmøtet i 1983 skal legges til Træna. Etter det vi har brakt på det rene, er vi velkommen til kommunen. I forbindelse med årsmøtet vil det bli lagt opp til besøk av Kirkehelleren og andre steder på Træna. Møtet vil sannsynligvis bli avholdt i siste halvdel av august måned.

 

Årboka 1983
Redaksjonsutvalget for årboka 1983 er lagt til Sør-Helgeland med Arvid Sveli, Velfjord, som redaktør. Redaksjonsutvalget og styret har vært samlet til et fellesmøte for å gjennomdiskutere opplegget for boka. Etter det en kan forstå, vil det nye redaksjonsutvalget diskutere formatet av årboka, likeså de ønsker som er kommet fram om bruk av mer bildestoff. Vi håper at vi i neste nr. av medlemsavisen kan få en nærmere omtale av hvorledes arbeidet legges opp i redaksjonsutvalget.

 

Æresmedlemskap
Årsmøtet har vedtatt at Helgeland Historielag skal utnevne æresmedlemmer. I statuttene heter det at laget ikke må ha flere enn 25 æresmedlemmer. Det er oppnevnt et utvalg som har til oppgave å komme med forslag på kandidater. En vil sannsynligvis i løpet av 1983 få de første æresmedlemmer i laget.

 

Eldre årbøker blir dyrere
Årsmøtet har vedtatt at eldre årbøker som er utgitt av laget, skal settes opp i pris. Dette begrunnes med de økende omkostninger laget har ved lagerhold og forsendelser av bøker. Stigningen vil finne sted 1.1. 1983.

 

Foreløpig ingen flere lån
Helgeland Historielag har tidligere år gitt flere lån til lokalhistoriske tiltak rundt om på Helgeland. I 1983 ser laget ikke økonomien slik an at det er mulig å gi slike lån. Styret har også til overveielse å øke renten på de lån som allerede er gitt. Den gjeldende rente på lån er 2 %.

 

«Skifter i Alstahaug»
I serien «Skifter på Helgeland» har nå Kurt Jakobsen fullført bind nr.II: «Skifter i Alstahaug». Heftet er lagt ut til salgs og koster kr. 30,-. Vi gjør også medlemmene oppmerksom på at det fortsatt er på lager av bind nr. I: «Skifter i Tjøtta». Prisen på bind I er kr. 30,-. Heftene er å få kjøpt hos Helgeland Historielag, 8976 Forvik.

 

Kystkulturen på Helgeland
Hvorledes en på beste måte kan få bevart det som fortsatt finnes av kystkulturen på Helgeland er ofte blitt diskutert på års-møtene. Styret har gått inn for et forsøk med å kartlegge det som fortsatt måtte finnes ute i Tjøttaøyene. En vil drive en omfattende fotografering, oppmålinger og nedtegninger om det av tradisjon som fortsatt måtte finnes. En befaring ute i Tjøtta-øyene var planlagt sommeren 1982, men det hele regnet bort og nytt forsøk vil bli gjort våren/sommeren 1983.

Folkeliv og folketro på Helgeland
Helgeland Historielag la i 1982 opp til en større kampanje for innsamling av folkeminne, tradisjon og skikker fra Helgeland. En del slikt stoff kom inn, men ikke så mye som en hadde forventet. Vi vil derfor på ny oppfordre alle som sitter inne med slikt stoff om å notere det ned og sende det inn. Av de emner som er av interesse nevnes: Værforutsigelser/legeråd/skikk og bruk i jule-, nyttårs-, påske- og pinsetider, og andre, merkedager/overnaturlige vesen/føre-varsel og gjenferd/skikk og tro ved dødsfall, gravferd, barnedåp og giftemål.

 

Slektshistorisk spalte

Som nevnt innledningsvis, vil vi prøve å ha en spalte for slektsgransking, da dette er en verdifull hobby for mange, og spalten er først og fremst for leserne. Kanskje kan et problem løses av andre med samme interesse, så derfor oppfordrer vi våre lesere til å bruke spørrespalten. Kan noen gi svar på spørsmål, tar vi selvsagt inn det også, ved siden av bidrag ellers av slektshistorisk art.

Om handelsslekten Ellingsens røtter
For oss helgelendinger synes det riktig å innlede en slektshistorisk spalte med å vise til den kjente trønderske genealogen Wilhelmine Brandt (1827—1915) og hennes hovedverk «Slægten Benkestok», som kom ut i 1904. Dette er et praktverk, og blant slektsforskere er den ansett som pålitelig, selv om nyere forskning har ført til enkelte korreksjoner, særlig fra de eldste tider, som rimelig er.

Hun er forsiktig med konjekturer (gjetninger), og der slike fins, gjøres det uttrykkelig oppmerksom på dette med bemerkninger som «sannsynligheten taler for» o.l. Hun har ikke, som noen tror, plassert Jon Benkestoks eldste datter Anne som fogden Falchs kone, for å nevne et eksempel.

 

I beskrivelsen av Margrethe Jonsdatter Benkestok, antakelig f. i slutten av 1580-årene, og hennes etterslekt, (s. 123 flg.) angis at hennes datterdatter Karen Jonsdatter's første mann, Christopher Olsen, den nordlandske handelsslekt Ellingsens stamfar, «boede paa Nedre-Valle i Melø fra ca. 1672 til sin Død i 1680».

 

Dette ser ut til å være en helt nøyaktig tidsangivelse, for denne Christopher Olsen, f. på kirkens gård Kroknes (g. nr. 77) i Brønnøy ca. 1645, opptrådte for siste gang i sitt hjemlige kirkesogn som fadder hos (sin slektning?) Peder Christensen Ormøy og kone Margrethe Ellingsdatter i januar 1672.

 

I Christopher Olsens morslekt kjennes. Moren, Dorthe Christophersdatter, døde på Kroknes i januar 1682 i en alder av vel 73 år, visstnok i 3. ekteskap. Hennes odelsgods viser at hun var av den gamle «knapeadelen» på Tenna i Herøy, og gjennom sin datter Aleth Christensdatter, gift med skipper Jon i Blomsøy, har hun en meget stor etterslekt på Midt- og Sør-Helgeland, og det er dermed ikke vanskelig å kunne fastslå at det ikke bare var Benkestok-tradisjonen som inspirerte til jektefart og handelsvirksomhet langs vår nordlandske kyst.

 

Da Christopher Olsens svigerfar, den velstående skipper og «Lensmand for Meløe Fjerding», Jon Olsen Gåsvær, ble enkemann tidlig i 1675, dro han til Brønnøy og inngikk ekteskap 24. oktober s.å. med Karen Ellingsdatter Tofte, som var vel 40 år yngre enn sin mann. Hun var datter av skipperen Elling Hansen Tofte og kone Dorthe Thorsdatter, hvis bror Jens Thorsen var ovenfornevnte Dorthe Christophersdatter’s 3. mann. Og da Christopher Olsen og hans kone fikk sin første sønn, fikk han ikke navnet Ole, som skikken var, men Elling — etter jekteskipperen på Toft i Brønnøy.

(Kilde: Kirkebok for Brønnøy 1669 og flg. år).
Knut Karijord

 

Bokanmeldelser
Senhøstes i fjor ble vår helgelandske slektshistoriske litteratur beriket med en meget fyldig beretning om slekter som direkte og indirekte har vært knyttet til Vega spesielt, men også omliggende distrikter. Nå avdøde Albertine Hauglid (1901—82), selv av den ærverdige, danske embetsslekten Schytte, har i løpet av 40 år samlet tilfang til en bok på 472 sider.

 

Schytte-slekten ble knvttet til Vega i 1689 ved at Erich Nielsen Schytte ble residerende kapellan der. Han var født i Trondheim 1660, sønn av conrektor ved Trondheim Katedralskole, Niels Andersen Schytte og hustru Anna Erichsdatter Bredal, datter av den kjente biskop Erich Bredal. Slekten har vært stedfast på Vega, og forfatterinnen har fulgt flere linjer helt til nåtiden.

Boka bærer sterkt preg av å være skrevet over lang tid. Den er i grunnen en samling slektshistoriske notater, og den må for all del ikke tas som et vitenskapelig verk. Til det er den altfor usystematisk oppbygd, og det vrimler av feil, utelatelser og mangler ellers. Særlig savnes register og kildehenvisninger.

Også språkdrakten bærer preg av de 40 år, noe som trykkeriets språkkonsulent kanskje kunne ha gjort noe med.

Knut Karijord Albertine Hauglid:  «Innflytterslekter til Vega og deres røtter», Mosjøen 1981. 472 sider. (Helgeland Arbeiderblads trykkeri).

 

For slektsgranskere
Det er lett å konstatere at i de seinere år har interessen for slektsgransking tatt seg betydelig opp, også på våre kanter.

Men dette er jo ikke alltid så helt enkelt en virksomhet å drive. Og særlig nybegynnere vil oftest ha vanskelig for å trenge inn i det omfattende materialet som må gjennomgås når forfedrene skal hentes fram fra ei ukjent fortid.

 

Desto viktigere er det da at mest mulig av det nødvendige stoffet blir gjort lettere tilgjengelig for folk flest.

 

Helgeland Historielag har før utgitt skriftet «Skifter fra Tjøtta 1686—1780». Nå kommer en fortsettelse med «Skifter fra Alstahaug 1686—1780». Dette er grunnlagsmaterialet for enhver som vil drive slektsgransking på Helgeland.

 

Det er Kurt Jakobsen som har utarbeidet også denne oversikten. Opprinnelig var det for eget bruk at han begynte med en systematisk registrering av alle dødsboskifter fra Midt-Helgeland som finnes i skifteprotokollene i Statsarkivet i Trondheim. Det er til stor nytte for mange at dette materialet nå blir utgitt.

 

I kronologisk orden har han registrert alle skifter fra protokollene starter i 1686 til 1780. I hvert tilfelle er opplysninger om arvingene og eventuelt andre personalopplysninger medtatt. Alt i alt har han registrert 459 skifter fra den daværende Alstahaug fjerding i den perioden registreringen omfatter.

 

Boka inneholder også en oversikt over skifteprotokollene i Statsarkivet og et eksempel på hvordan praktisk bruk av skiftene fører oss gjennom de slektshistoriske irrgangene. Den er også utstyrt med et personregister over de personene det er holdt skifte etter.

 

En kan kanskje beklage at det ikke er gjort rede for hvilket område den daværende Alstahaug fjerding, og som altså omfattes av denne registreringa. En kan ikke vente at alle potensielle brukere har det klart for seg. En kan jo her bare nemne at den også omfattet nåværende Herøy kommune og også de vestlige delene av leirfjord kommune, grovt
sagt.

 

Altså: En nyttig bruksbok!
Kjell Jacobsen Kurt  Jakobsen:   Skifter   fra   Alstahaug 1686—1780. 96 s. (Utgitt av Helgeland Historielag 1982).

 

Grendesamlingen på Tjøtta

Den spede begynnelse
Selv om Petter J. Liland da han ankom Tjøtta i 1931 alt var interessert i fornminner og historie, var nok ikke tanken om å skape en grendesamling på stedet særlig påtrengende da. Årtier passerte før interessen ble så sterk at den gav seg utslag i praktisk handling. Det begynte i det små med innsamling av gjenstander som fikk plass hjemme og på hytta i Visten, men i 1960 var interessen blitt så sterk og tingene så mange at han tok i bruk et stabbur på Statens forskningsstasjon som oppbevaringssted. Fraflytting og forfall i distriktet, gamle bruksgjenstander som ble kastet til fordel for plast og aluminium gjorde det påtrengende å ta vare på gamle bruksting før de ble borte. Det er betegnende at mange gjenstander er funnet på avfallsplasser.

 

Tjøtta historielag stiftes
Søndag 28. april 1975 ble Tjøtta historielag stiftet. I lagets lover listes det å ta vare på grendesamlingen som en av lagets hovedoppgaver. Det var nå nødvendig å finne nytt hus til samlingen, stabburet var blitt for lite, og leieforholdet var usikkert. I 1979 søkte en om å få overta gamleskolen når den ble ledig. Alstahaug kommune var velvillig innstilt, og mandag 15. september 1980 kunne laget ønske innbudte gjester velkommen til samlingens offisielle åpning i skolens 1. etasje. For tiden pågår arbeidet med å klargjøre rom i 2. etasje for samlingen.

 

 

 

Hva samlingen inneholder
Samlingen inneholder gjenstander fra arbeidsliv og fritid, fra nær og fjern fortid, med hovedvekt på gamle Tjøtta kommune. Kystkultur kan være et stikkord. Innsamlingen har stått i stampe noen år p.g.a. plassmangel, men pågår nå for fullt. Av det som finnes, kan nevnes en dunvekt med lodd fra 1634, en flere hundre år gammel ræl (vevsverd), brødtkerverktøy, rikholdig utstyr fra fiskeryrket (bl. a. et storsildgarn fra 1842), jordbruksutstyr, kjøkkenutstyr, skomakerutstyr og mye annet, i alt ca. 600 gjenstander.

Framtidsplaner
Laget har planer om å innrede noen rom i gammel stil (dagligstue f. eks) for å få fram et helhetlig miljø fra et hjem i eldre tider. Det er også tanken å få til et utstillingsrom, hvor en kan lage utstillinger med spesielle temaer. En slik utstilling vil også kunne settes opp på bestilling, f. eks. fra skoler eller andre institusjoner.

 

Besøk på samlingen
Besøkstallet ligger på ca. 300 i året. Spesielt populært synes samlingen å være blant skoleklasser, og studentkull fra Tromsø har flere ganger vært på besøk. Samlingen har ingen fast åpningstid. Ønsker man å besøke samlingen, kan man kontakte formannen i historielaget, Dagny Rosø, tlf. 086/46351 eller Petter J. Liland, tlf. 086/46342, så vil det bli ordnet med omvisning.

VELKOMMEN!

 

Nytt lokallag
Vega Historielag er nylig startet, melder Brønnøysunds Avis.
Lagets formann er Petter D. Nicolaisen. De øvrige styremedlemmer er: Berit Kjølberg (kasserer), Ingolf Slettmyr, Sverre Hestvik og Per Morten Gullsvåg.

 

Norges Historieforbund — en mulighet
De senere årene har vi fått en betydelig øket mulighet for utvikling av museumsarbeidet i Norge. Dette som en direkte følge av statlige, fylkeskommunale og kommunale tilskuddsordninger. Kanskje er det de minste museene som har hatt størst nytte av tilskuddsordningene.

 

De fleste museene er sannsynligvis knyttet til NKKM som en landsorganisasjon som ivaretar museenes interesser og som har innflytelse på den museumspolitikken som drives fra statlige organ.

Nordland muséumslag har nå vært en realitet i noen år og knytter museene i Nordland sammen.

Det kunne være ønskelig at Nordland muséumslag ble det «fylkesleddet» som representerte Nordlandsmuséene i landssammenslutningen NKKM, da med en tilsvarende ordning for de øvrige fylkene i landet.

Bevaringen av faste kulturminner — menneskeverk i kulturlandskapet — har sin landsforening i Fortidsminnesmerke-foreningen. I denne foreningen er det mulighet for medlemskap for enkeltpersoner og lokale foreninger.
Som for museene ser en det som fordelaktig med en organisasjon bestående av lokallag, fylkeslag og landslag.

Landslaget for Bygde- og Byhistorie fikk på landsmøtet i mai '82 nytt navn og nye lover. Navnet er Landslaget for lokalhi¬storie og er nå hovedorganisasjon for historielagsbevegelsen i Norge.

 

I henhold til § 3 i lovene er medlemslag innen et fylke slått sammen til et fylkeslag eller fylkesråd. Dette er Landslagets fylkesledd som har kontakten med fylkeskommunen. Vanligvis er enkeltpersoner tilknyttet Landslaget gjennom lokallag og distriktslag.

 

Helgeland Historielag har som fremste tiltak utgitt Årbok for Helgeland nå i mange år og det er nedlagt et stort og fortjenestefullt arbeide ved dette. Andre områder innen lokalhistorien har laget som et distriktslag ikke lykkes så godt med.

Trolig kan dette ha noe med organisasjon å gjøre? Det har vært gjort flere forsøk på å utvide Helgeland Historielags virksomhetsområde, men beklageligvis uten de samme resultater som for Årboken.

Trolig ville dette forandres dersom det ble etablert et distriktsledd og et fylkesledd av Landslaget for lokalhistorie.
De lokale historielagene kunne da være lokallaget for museumsvirksomhet, bevaring av faste kulturminner og lokalhistorien med ansvaret for kontakten med primærkommunen.

De lokale historielag kan da forenes i et Helgeland Historielag som omfatter Helgelandskommunene og er et distriktslag for museumsvirksomhet, bevaring av faste kulturminner og lokalhistorie for disse kommunene. I Nordland kunne en da få 3 slike distriktslag: Lofoten og Vesterålen Historielag, Salten og Ofoten Historielag og Helgeland Historielag. Disse distriktslag utgjorde videre Nordland Historielag.

Nordland Historielag ville da være fellesorganisasjon for museumsvirksomhet, bevaring av faste kulturminner og lokalhistorie i Nordland.

Alle Fylkenes Historielag kunne som landssammenslutning være forenet i et Norges Historieforbund.

Hvorfor ny organisatorisk tilknytning
1) De reformer som er aktuelle i forvaltningen i Norge, tror en nødvendiggjør en fasttømret organisasjon for historiearbeidet som det skal være mulig å vinne frem av økonomiske grunner.

2) Fremme av samarbeidet mellom de forskjellige geografiske områdene i Norge hvor forholdene er tilsvarende og hvor samarbeide er en fordel. Rasjonell ressursutnyttelse.
3) De forskjellige virksomheters særegenheter ivaretas ved den vertikale organisasjon som fører opp til landsplanet
4) De forskjellige virksomheters fellestrekk ivaretas ved den horisontale organisasjon som knytter historievirksomheten sammen på lokalt- distrikts- fylkes- og landsplan.
5) «Profesjonelle» innen historiefaget vil få sentrale posisjoner som lønnet personell på de forskjellige nivåer i organisasjon. «Amatørene» er forutsetningen for organisasjon. «Profesjonelle» og «amatører» innen historiefaget har begge sine forankringer til de akademiske lærestedene for historiefaget.

Ovenstående er en del tanker jeg har gått med en tid og som jeg er Helgeland Historielag takknemlig for å kunne få legge frem på denne måten for eventuell diskusjon.

Dersom tankene har livets rett, bør det handles raskt.

 

EINAR EINARSEN
formann i styret for Sømna Historielag